Bokmålsordboka
landkjenning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en landkjenning | landkjenningen | landkjenninger | landkjenningene |
| hunkjønn | ei/en landkjenning | landkjenninga | ||
Opphav
jamfør kjenning (1Betydning og bruk
det å få øye på land fra sjøen (slik at en vet hvor en er)
Eksempel
- få landkjenning