Bokmålsordboka
lagune
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en lagune | lagunen | laguner | lagunene |
Opphav
gjennom tysk og italiensk, fra latin lacuna; samme opprinnelse som lakuneBetydning og bruk
grunn sjø eller bukt som er nesten skilt fra havet ved en landtunge eller lignende