Bokmålsordboka
lagrett, lagrette
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en lagrett | lagretten | lagretter | lagrettene |
en lagrette |
Opphav
norrønt lǫgrétta; av lag-Betydning og bruk
- fram til 2019: jury (1) i lagmannsretten
- i middelalderen: utvalg av et lagting (1) som blant annet tolket loven