Bokmålsordboka
lagmann
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en lagmann | lagmannen | lagmenn | lagmennene |
Opphav
norrønt lǫgmaðr; av lag-Betydning og bruk
- jurist i lagmannsretten
- om eldre forhold: lovkyndig mann som veiledet i rettslige spørsmål;dommer