Bokmålsordboka
kåsere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kåsere | kåserer | kåserte | har kåsert | kåser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| kåsert + substantiv | kåsert + substantiv | den/det kåserte + substantiv | kåserte + substantiv | kåserende |
Opphav
av fransk causer ‘snakke, samtale’Betydning og bruk
prate lett og underholdende om et emne for tilhørere;
holde kåseri
Eksempel
- kåsere om hjembyen;
- han kåserte over gamle tradisjoner