Bokmålsordboka
kødde
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kødde | kødder | kødda | har kødda | kødd! |
| køddet | har køddet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| kødda + substantiv | kødda + substantiv | den/det kødda + substantiv | kødda + substantiv | køddende |
| køddet + substantiv | køddet + substantiv | den/det køddede + substantiv | køddede + substantiv | |
| den/det køddete + substantiv | køddete + substantiv | |||
Betydning og bruk
ikke mene alvor;
tulle, tøyse
Eksempel
- nå må du slutte å kødde!