Bokmålsordboka
kvisthull, kvisthøl
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et kvisthøl | kvisthølet | kvisthøl | kvisthølakvisthølene |
| et kvisthull | kvisthullet | kvisthullkvisthuller | kvisthullakvisthullene |
Betydning og bruk
hull i tre eller bord etter kvist (2) som har falt ut
Eksempel
- musa presset seg gjennom et kvisthull i panelet