Bokmålsordboka
kvintett
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kvintett | kvintetten | kvintetter | kvintettene |
Opphav
fra italiensk, av latin quintus; jamfør kvintBetydning og bruk
- komposisjon for fem instrumenter eller sangstemmer
- ensemble på fem personer