Bokmålsordboka
kvink
substantiv hankjønn eller intetkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en kvink | kvinken | kvink | kvinkene |
intetkjønn | et kvink | kvinket | kvinkakvinkene |
Opphav
av kvinkeBetydning og bruk
klagende lyd;
klynk