Bokmålsordboka
kvikke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kvikke | kvikker | kvikka | har kvikka | kvikk! |
| kvikket | har kvikket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| kvikka + substantiv | kvikka + substantiv | den/det kvikka + substantiv | kvikka + substantiv | kvikkende |
| kvikket + substantiv | kvikket + substantiv | den/det kvikkede + substantiv | kvikkede + substantiv | |
| den/det kvikkete + substantiv | kvikkete + substantiv | |||
Faste uttrykk
- kvikke oppsette i godt humør;
live opp- det kvikker opp med levende planter
- kvikke seg oppstyrke seg;
hente krefter- hun gikk på kafé for å kvikke seg opp
- kvikke segskynde seg
- han kvikket seg inn til byen