Bokmålsordboka
kverve 2
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å kverve | kverver | kvarv | har kvervet | kverv! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
kverven + substantivkvervet + substantiv | kvervet + substantiv | den/det kvervne + substantiv | kvervne + substantiv | kvervende |
Opphav
norrønt hverfaBetydning og bruk
- gå i ring;
- komme av syne, forsvinne
Eksempel
- kverve bort