Bokmålsordboka
kverk 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kverk | kverken | kverker | kverkene |
Opphav
norrønt kverk ‘strupe’Betydning og bruk
innvendig side av hals eller strupe
Faste uttrykk
- ta kverken påta livet av
- ta kverken på bakteriene;
- prat om visjoner og verdier kan ta kverken på arbeidslysten