Bokmålsordboka
autodafé, autodafe
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en autodafe | autodafeen | autodafeer | autodafeene |
| en autodafé | |||
| autodaféen | autodaféer | autodaféene | |
Uttale
æutodafeˊOpphav
gjennom portugisisk auto da fé ‘handling av tro, troshandling’Betydning og bruk
- det å brenne kjettere på bål under inkvisisjonen
- brenning av skrifter;
Eksempel
- nazistiske autodafeer