Bokmålsordboka
kusine
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en kusine | kusinen | kusiner | kusinene |
| hunkjønn | ei/en kusine | kusina | ||
Opphav
fra franskBetydning og bruk
kvinnelig søskenbarn
Eksempel
- jeg har to kusiner og en fetter