Bokmålsordboka
kurtisane
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en kurtisane | kurtisanen | kurtisaner | kurtisanene |
| hunkjønn | ei/en kurtisane | kurtisana | ||
Opphav
fra fransk , opprinnelig ‘hoffdame’; jamfør kurtisereBetydning og bruk
om eldre forhold: prostituert (1) som var kjent for dannelse, god smak og som hovedsakelig hadde kunder fra overklassen