Bokmålsordboka
kure 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kure | kurer | kura | har kura | kur! |
| kuret | har kuret | |||
| kurte | har kurt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| kura + substantiv | kura + substantiv | den/det kura + substantiv | kura + substantiv | kurende |
| kuret + substantiv | kuret + substantiv | den/det kurede + substantiv | kurede + substantiv | |
| den/det kurete + substantiv | kurete + substantiv | |||
| kurt + substantiv | kurt + substantiv | den/det kurte + substantiv | kurte + substantiv | |
Opphav
jamfør islandsk kúra ‘ligge, sitte ihopkrøket’Betydning og bruk
krype sammen (av kulde, mismot eller lignende)
Eksempel
- fuglen satt og kurte på kvisten