Bokmålsordboka
kuplett
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kuplett | kupletten | kupletter | kuplettene |
Opphav
fra fransk , av couple ‘par’, opprinnelig to verslinjer forbundet med rimBetydning og bruk
- par av verselinjer som følger hverandre, og ofte rimer
- satirisk eller humoristisk vise, særlig brukt i operetter og revyer