Bokmålsordboka
kump
substantiv hankjønn
kumpe
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en kump | kumpen | kumper | kumpene |
en kumpe | ||||
hunkjønn | ei/en kumpe | kumpa |
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en kump | kumpen | kumper | kumpene |
en kumpe | ||||
hunkjønn | ei/en kumpe | kumpa |