Bokmålsordboka
kullsviertro, kullsviertru, kølsviertro, kølsviertru
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en kølsviertro | kølsviertroen | kølsviertroer | kølsviertroene |
| en kølsviertru | kølsviertruen | kølsviertruer | kølsviertruene | |
| en kullsviertro | kullsviertroen | kullsviertroer | kullsviertroene | |
| en kullsviertru | kullsviertruen | kullsviertruer | kullsviertruene | |
| hunkjønn | ei/en kølsviertro | kølsviertroa | kølsviertroer | kølsviertroene |
| ei/en kølsviertru | kølsviertrua | kølsviertruer | kølsviertruene | |
| ei/en kullsviertro | kullsviertroa | kullsviertroer | kullsviertroene | |
| ei/en kullsviertru | kullsviertrua | kullsviertruer | kullsviertruene | |
Opphav
gjennom dansk, fra nylatin fides carbonaria ‘kullbrennertro’; etter en anekdote om en kullbrenner med særlig naiv og urokkelig gudstroBetydning og bruk
urokkelig tro;
fast overbevisning
Eksempel
- de har kullsviertro på egne ideer