Bokmålsordboka
kubein, kuben
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et kubein | kubeinet | kubein | kubeinakubeinene |
| et kuben | kubenet | kuben | kubenakubenene |
Betydning og bruk
brekkjern med bøyd kløft i ene enden, på samme måten som klauvene på en ku