Bokmålsordboka
krusle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å krusle | krusler | krusla | har krusla | krusl!krusle! |
| kruslet | har kruslet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| krusla + substantiv | krusla + substantiv | den/det krusla + substantiv | krusla + substantiv | kruslende |
| kruslet + substantiv | kruslet + substantiv | den/det kruslede + substantiv | kruslede + substantiv | |
| den/det kruslete + substantiv | kruslete + substantiv | |||
Opphav
jamfør færøysk krutla ‘pusle’; beslektet med krukeBetydning og bruk
bevege seg møysommelig;
kreke
Eksempel
- krusle seg over gulvet