Bokmålsordboka
krongle 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å krongle | krongler | krongla | har krongla | krongl!krongle! |
| kronglet | har kronglet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| krongla + substantiv | krongla + substantiv | den/det krongla + substantiv | krongla + substantiv | kronglende |
| kronglet + substantiv | kronglet + substantiv | den/det kronglede + substantiv | kronglede + substantiv | |
| den/det kronglete + substantiv | kronglete + substantiv | |||
Betydning og bruk
streve med noe;
Eksempel
- krongle seg fram gjennom villniset