Bokmålsordboka
krokett
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en krokett | kroketten | kroketter | krokettene |
Opphav
fra fransk , av croquer ‘knase’Betydning og bruk
liten rett av stuet kjøtt, fisk, sopp eller grønnsaker som gis en rundaktig form, paneres og kokes i fett