Bokmålsordboka
aura
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en aura | auraen | auraer | auraene |
Opphav
av latin aura ‘pust, luftdrag’Betydning og bruk
- utstråling eller stemning som karakteriserer en person, en gjenstand eller et sted
Eksempel
- en aura av makt;
- ha en aura av mystikk omkring seg;
- et rom med en aura av noe betydningsfullt
- i parapsykologi eller lignende: felt av (åndelig) energi som omgir mennesker, dyr og planter, og som enkelte personer kan merke eller se
Eksempel
- analysere auraen;
- auraen måles i farger
- i medisin: forvarsel i form av sanseinntrykk, særlig før migrene- eller epilepsianfall