Bokmålsordboka
krinkel
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en krinkel | krinkelen | krinkler | krinklene |
Opphav
fra lavtysk; beslektet med kringleBetydning og bruk
slyngning, krumning
Faste uttrykk
- krinkel og krok
- slyngninger, svinger
- elva gikk i krinkel og krok
- bortgjemt sted;
alle tenkelige steder- husets mange krinkler og kroker;
- kjenne hver krinkel og krok av norsk kulturhistorie