Bokmålsordboka
kringvern
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et kringvern | kringvernet | kringvern | kringvernakringvernene |
Betydning og bruk
militær forsvarsstilling som er organisert slik at den kan møte angrep fra alle kanter
Eksempel
- kompaniet erobret høyden og gikk i kringvern