Bokmålsordboka
krengningsprøve
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en krengningsprøve | krengningsprøven | krengningsprøver | krengningsprøvene |
| hunkjønn | ei/en krengningsprøve | krengningsprøva | ||
Betydning og bruk
prøve (1, 1) der en undersøker et fartøys stabilitet