Bokmålsordboka
krenelere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å krenelere | krenelerer | krenelerte | har krenelert | kreneler! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| krenelert + substantiv | krenelert + substantiv | den/det krenelerte + substantiv | krenelerte + substantiv | krenelerende |
Opphav
fra fransk , av créneau ‘skyteskår’Betydning og bruk
lage skyteskår i overkanten på en mur
- brukt som adjektiv
- krenelerte murer