Bokmålsordboka
krasje
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å krasje | krasjer | krasja | har krasja | krasj! |
| krasjet | har krasjet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| krasja + substantiv | krasja + substantiv | den/det krasja + substantiv | krasja + substantiv | krasjende |
| krasjet + substantiv | krasjet + substantiv | den/det krasjede + substantiv | krasjede + substantiv | |
| den/det krasjete + substantiv | krasjete + substantiv | |||
Uttale
kræsjeBetydning og bruk
- støte mot noe med et brak;støte sammen
Eksempel
- flyet krasjer i fjellveggen;
- tog og bil krasjet
- slutte å virke;bryte sammen
Eksempel
- pc-en min har krasjet
- falle utmattet om
Eksempel
- hun krasjet på sofaen hos en kompis