Bokmålsordboka
koss
substantiv hankjønn eller intetkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en koss | kossen | kosser | kossene |
| intetkjønn | et koss | kosset | koss | kossakossene |
Opphav
norrønt kǫs ‘haug’Betydning og bruk
haug av sammenfrosne isstykker
- som etterledd i ord som
- iskoss