Bokmålsordboka
kosmogoni
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kosmogoni | kosmogonien | kosmogonier | kosmogoniene |
Opphav
av gresk kosmogonia, av kosmos ‘verden’ og gone ‘fødsel’Betydning og bruk
lære om hvordan verden er blitt til og har utviklet seg