Bokmålsordboka
kortslutte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kortslutte | kortslutter | kortslutta | har kortslutta | kortslutt! |
| kortsluttet | har kortsluttet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| kortslutta + substantiv | kortslutta + substantiv | den/det kortslutta + substantiv | kortslutta + substantiv | kortsluttende |
| kortsluttet + substantiv | kortsluttet + substantiv | den/det kortsluttede + substantiv | kortsluttede + substantiv | |
| den/det kortsluttete + substantiv | kortsluttete + substantiv | |||
Betydning og bruk
lage kortslutning
Eksempel
- kortslutte en strømkrets