Bokmålsordboka
korrugere
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å korrugere | korrugerer | korrugerte | har korrugert | korruger! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
korrugert + substantiv | korrugert + substantiv | den/det korrugerte + substantiv | korrugerte + substantiv | korrugerende |
Opphav
fra latin ‘rynke, folde’Betydning og bruk
lage bølgeform på;
- brukt som adjektiv
- korrugert plate