Bokmålsordboka
korrespondent
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en korrespondent | korrespondenten | korrespondenter | korrespondentene |
Opphav
gjennom fransk, fra middelalderlatin; jamfør korrespondereBetydning og bruk
- journalist som sender artikler eller reportasjer til sin oppdragsgiver fra et annet sted
Eksempel
- avisens korrespondent i Berlin
- som etterledd i ord som
- krigskorrespondent
- utenrikskorrespondent
- om eldre forhold: person som står for brevskrivingen i et firma