Bokmålsordboka
kornete, kornet
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
kornet | kornet | kornete | kornete |
kornete | kornete |
Betydning og bruk
- som har form som korn (2);som består av mange korn
Eksempel
- det frøs på, og snøen ble kornete;
- et kornete bilde
- brukt som etterledd i sammensetninger: som har slike korn som førsteleddet nevner;i ord som finkornet, grovkornet og rundkornet