Bokmålsordboka
korkeik
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en korkeik | korkeiken | korkeiker | korkeikene |
| hunkjønn | ei/en korkeik | korkeika | ||
Betydning og bruk
vintergrønn eik som dyrkes i vestlige middelhavsland;
Quercus suber