Artikkelside

Bokmålsordboka

kopulere

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å kopulerekopulererkopulertehar kopulertkopuler!
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
kopulert + substantivkopulert + substantivden/det kopulerte + substantivkopulerte + substantivkopulerende

Opphav

av latin ‘binde sammen’

Betydning og bruk

  1. føye sammen
  2. pare seg;
    ha samleie;
    om kjønnsceller: smelte sammen