Bokmålsordboka
konventikkel
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en konventikkel | konventikkelen | konventikler | konventiklene |
Opphav
fra latin ‘liten sammenkomst’Betydning og bruk
om eldre forhold: (forbudt) oppbyggelig møte;