Bokmålsordboka
konvent
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et konvent | konventet | konventkonventer | konventakonventene |
Opphav
norrønt konvent(a); fra latin conventus ‘sammenkomst’Betydning og bruk
- forsamling av alle stemmeberettigede munker eller nonner i et kloster;samlingssted i kloster
- uoffisiell faglig presteforening
- i bestemt form entall: den franske nasjonalforsamlingen 1792–95