Bokmålsordboka
konveniens
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en konveniens | konveniensen | konvenienser | konveniensene |
Opphav
gjennom fransk; fra latin , av convenire ‘komme sammen’Betydning og bruk
hevdvunnen norm;
skikk og bruk