Bokmålsordboka
kontraksjon
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kontraksjon | kontraksjonen | kontraksjoner | kontraksjonene |
Opphav
fra latin; jamfør kontrahereBetydning og bruk
- det at en lengde, en flate eller et volum trekker seg sammen på grunn av påvirkning
Eksempel
- et legemes kontraksjon ved temperaturfall
- sammentrekning (av muskel)
- i språkvitenskap: sammenfall av lyder, særlig av to vokaler til én
Eksempel
- ‘fjøs’ er en kontraksjon av ‘fe-hus’