Bokmålsordboka
kontentum
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et kontentum | kontentumet | kontentum | kontentumakontentumene |
Opphav
fra latin , av continere ‘inneholde, binde sammen’Betydning og bruk
lydkulisse til film, skuespill og lignende