Bokmålsordboka
konsorter
substantiv hankjønn
| flertall | |
|---|---|
| ubestemt form | bestemt form |
| konsorter | konsortene |
Opphav
fra latin; jamfør konsortiumBetydning og bruk
brukt nedsettende om folk av samme slag;
| flertall | |
|---|---|
| ubestemt form | bestemt form |
| konsorter | konsortene |