Bokmålsordboka
konsistorium
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et konsistorium | konsistoriet | konsistorier | konsistoriakonsistoriene |
Opphav
fra latin ‘samlingssted’; jamfør konsistensBetydning og bruk
- i den katolske kirken: råd som består av paven og kardinalene
- høyeste administrative myndighet ved universiteter i visse land