Bokmålsordboka
konnossement
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et konnossement | konnossementet | konnossementkonnossementer | konnossementakonnossementene |
Opphav
gjennom tysk, fra italiensk; fra latin cognoscere ‘lære å kjenne, erkjenne’Betydning og bruk
dokument der en skipsfører erklærer at han har fått om bord visse varer, og forplikter seg til å levere dem til rette vedkommende på bestemmelsesstedet