Bokmålsordboka
kongregasjon
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kongregasjon | kongregasjonen | kongregasjoner | kongregasjonene |
Opphav
fra latin ‘samling’Betydning og bruk
- deltakere i et katolsk ritual (1)
- gruppe av klostre innenfor en orden
- fast kardinalkomité for et spesielt emneområde