Bokmålsordboka
kongle
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en kongle | konglen | kongler | konglene |
| hunkjønn | ei/en kongle | kongla | ||
Opphav
av norrønt kǫngull ‘bærklase’Betydning og bruk
aksformet frøstand med harde skjell hos bartrær
Eksempel
- plukke kongler i skogen;
- pynte til jul med granbar, mose og kongler