Artikkelside

Bokmålsordboka

kongevei, kongeveg

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en kongevegkongevegenkongevegerkongevegene
en kongeveikongeveienkongeveierkongeveiene

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: hovedvei mellom landsdeler
    Eksempel
    • kongeveien over Dovre;
    • den bergenske kongeveien
  2. i overført betydning: noe som fører til målet på en enkel måte
    Eksempel
    • skjønnlitteraturen er kongeveien til innsikt