Bokmålsordboka
kongevei, kongeveg
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kongeveg | kongevegen | kongeveger | kongevegene |
| en kongevei | kongeveien | kongeveier | kongeveiene |
Betydning og bruk
- om eldre forhold: hovedvei mellom landsdeler
Eksempel
- kongeveien over Dovre;
- den bergenske kongeveien
- i overført betydning: noe som fører til målet på en enkel måte
Eksempel
- skjønnlitteraturen er kongeveien til innsikt