Bokmålsordboka
konformisme
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en konformisme | konformismen | konformismer | konformismene |
Opphav
jamfør konformBetydning og bruk
oppførsel og holdninger som er i samsvar med normene og skikkene i samfunnet;
ensrettede tanker og handlinger