Bokmålsordboka
kondemnere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kondemnere | kondemnerer | kondemnerte | har kondemnert | kondemner! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| kondemnert + substantiv | kondemnert + substantiv | den/det kondemnerte + substantiv | kondemnerte + substantiv | kondemnerende |
Opphav
av latin condemnare ‘(for)dømme’Betydning og bruk
erklære for ubrukelig og uskikket til reparering
Eksempel
- kondemnere en båt;
- kondemnere huset